Slik lager vi en vanntett barriere
Det finnes to måter for å gjøre et vanlig stoff til et vanntett stoff.
Vanntett belegg
Den aller første pustende, vanntette barrieren ble belagt på et stoffstykke, og dette er generelt sett den enkleste måten å lage et vanntett stoff på.
Et flytende belegg påføres på nesten samme måte som du ville malt med en malerrull, og skaper et fleksibelt, slitesterkt belegg.
Vanntette laminater
Laminater er tynne membraner som lages separat som et materiallag som deretter limes eller bindes (lamineres) på overflatestoffet.
Det er viktig å velge og parre riktig membran med riktig stoff og bindingsprosess for stoffets endelige tiltenkte formål.
Disse vanntette barrierene er utrolig tynne. Hos Rab bruker vi membraner som har en tykkelse på mellom 7 og 30 mikroner. Til sammenligning er et menneskelig hårstrå omtrent 100 mikroner.
Tynnere membraner gir bedre pusteevne for raske og lette bruksområder. Tykkere membraner gir et høyere nivå av vanntett slitestyrke.
Slik lager vi vanntett utstyr
Vanntette stoffer, uansett om det er belegg eller laminert, er vanligvis designet på én av tre måter. Hver metode gir ulike egenskaper og mulige bruksområder.
2-lags
Hva er det?
Dette er den enkleste konstruksjonen, der ett lag med stoff påføres en laminert eller belagt membran.
Hvorfor er det nyttig?
2-lags vanntette stoffer er vanligvis de letteste, ideelt for situasjoner der det viktigste er lav vekt og liten pakkestørrelse.
Hvor bruker vi det?
Vi bruker denne metoden på bivouac og telt, der det ikke er direkte slitasje på membranen.
2.5-lags
Hva er det?
En konstruksjon med 2,5 lag er lik en konstruksjon med 2 lag, med tillegg av et lett belegg eller trykk, som påføres overflaten av membranen.
Hvorfor er det nyttig?
Dette ekstra belegget gir slitestyrke og beskyttelse uten å påvirke pusteevnen. Det gir også mykhet og bedre komfort i vanntett stoff.
Hvor bruker vi det?
Vi bruker denne metoden i noen av klærne våre som brukes i situasjoner der vekt, pakkstørrelse og pusteevne har prioritet over slitestyrke.
3-lags
Hva er det?
I konstruksjoner med 3 lag, ligger membranen mellom et ytre stoff og et ekstremt lett vevd eller strikket innerstoff.
Hvorfor er det nyttig?
Det tredje laget gir mer komfort, slitestyrke og beskyttelse, men disse produktene er de mest komplekse vanntette stoffene å produsere.
Hvor bruker vi det?
3-lags konstruksjon brukes vanligvis i Rabs skallplagg. Dette stoffet lar oss lage slitesterkt og holdbart utstyr, som fremdeles er lett og relativt enkelt å pakke.
Hva er DWR?
Finn ut hva som er hovedfunksjonen til slitesterk vannavvisende (DWR) behandling - HINT: Det er ikke der for å holde deg tørr!
Hvor slitesterkt er det vanntette utstyret?
Det er mange faktorer som påvirker slitestyrken til et bestemt vanntett stoff:
Type materiale og stoff som brukes (f.eks. nylon eller polyester)
Type membran som brukes (f.eks PU, PE eller ePTFE)
Denier og vekt på overflatestoffet
Konstruksjonsmetoden for overflatestoffet (f.eks. vevd eller strikket)
I tillegg til de omfattende testene av slitestyrke utført av stoffpartnerne våre, tester vi alle designene selv. Vi henter ut alle lekene i Rab Lab og sender dem til spesialister og atleter for testing, slik at de gjennomgår det de skal i felten – fra høye fjelltopper til iskalde polarregioner.
Testing av slitestyrke i laboratoriet
Martindale-testen er en bransjestandard. Nytteverdienligger i hvor enkel den er å utføre, siden man tar en stoffprøve og eksponerer den for en gjentatt gniende bevegelse for å simulere langvarig slitasje.
Maskinen kan simulere trykket en gjenstand vil ha på stoffet, som webbing i en ryggsekk eller den konstante slitasjen av å ha på en ryggsekk som veier 6 kg.
Testing av slitestyrke i felten
Utstyret vårt er ikke fullstendig godkjent for bruk før det har vært i bruk på stedene det er designet for. Fra vinterfjellet i Skottland til ekspedisjoner i Himalaya – testteamet vårt gir oss evaluering fra den virkelige verden, for å gi et supplement til laboratorietestene våre.
Testerne gir tilbakemeldinger til designerne våre og spesialistene på plaggteknologi og stoff etter å ha gitt utstyret grundig bruk i fjellet, for å sikre at alle sider av dem fungerer riktig, alt fra konstruksjon til passform.
Hvor vanntett er vanntett?
Du har kanskje sett vanntett klassifisert som 10K, 20K, eller til og med 30K – men hva betyr det egentlig? Finn ut mer om hydrostatisk trykk, vanntrykk og hvordan vi måler stoffenes vanntetthet.
Endringer i trykk som utstyret ditt håndterer på hvert eneste eventyr
Hva er pusteevne?
Når vi snakker om at utstyr har «pusteevne», snakker vi om i hvilken grad det lar fuktighet slippe ut.
Selv ved lettere aktivitet reagerer kroppen ved å svette. I et plagg «uten pusteevne», har ikke fuktigheten mulighet til å slippe ut. Den samles opp på huden din og i stoffet som kondens.
Når den er samlet slik i jakken, fungerer fuktigheten som en varmeleder. Den overfører kroppsvarmen din 25 ganger raskere enn tørre klær. Dette føles veldig ukomfortabelt, kjølende, og kan under ekstreme forhold føre til hypotermi.
Et plagg med pusteevne lar fuktigheten slippe ut gjennom membranen. Dette reduserer ekstremer i kroppstemperatur og holder deg komfortabel lenger..
Hvordan kan en membran være vanntett og ha pusteevne?
Mikroporøse membraner
En mikroporøs membran har millioner av små hull som er store nok til at vanndamp kan slippe ut, men er for små til at vanndråper trenger inn.
Hva er de laget av?
I vanntette plagg er disse membranene stort sett laget av PTFE eller PU, i et nettverk av små sammenkoblede porer.
Hvordan fungerer det?
Individuelle vannmolekyler (rundt 700 ganger mindre enn porene) i svettedamp kan passere gjennom membranen.
Grupper av vannmolekyler (rundt 20 000 ganger større enn porene) i regndråper er for store til å passere gjennom membranen.
Hydrofile membraner
En hydrofil (vanntiltrekkende) membran trekker fuktighet til sin indre overflate, som den deretter transporterer til sin ytre overflate.
Hva er de laget av?
Membranen er ofte laget av PU og er i solid tilstand uten mikroporøse hull.
Hvordan fungerer det?
Du hørte kanskje om osmose da du hadde biologi på skolen. Nøyaktig slik fungerer en hydrofil membran. Fuktighet fra svetten din absorberes inn i membranen og blir deretter spredt ut i atmosfæren på den andre siden.
Etter hvert som du blir varmere og produserer mer svette, øker diffusjonsgraden. Membranen svarer med å øke raten av fuktighetstransport, så den jobber for å utjevne vanndampen på innsiden og utsiden av utstyret.
Hvor mye pusteevne har det vanntette utstyret?
Det er nå det blir mer teknisk … Du kan måle pusteevnen i stoff på en mengde måter i et laboratorium.
Du har kanskje hørt om en MVTR-vurdering før?
Dette henviser til overføringshastighet av vanndamp, og er en bransjestandardtest. Vi bruker også Sweating Guarded Hot Plate – nei, det er ikke en type fransk grill! Det er en annen bransjestandardtest, som simulerer svetteoverføring gjennom stoff.
Betyr pusteevne komfort?
Ved å bruke den samme testmetoden kan vi si at ett produkt har bedre pusteevne enn et annet i laboratoriet, men dette tar ikke med i betraktning de andre egenskapene som påvirker den totale komforten.
Komfort kan komme gjennom mange elementer, blant annet pusteevne, vekt og stoffets elastisitet. Det kan ha spesifikke egenskaper som er designet for å forbedre ventilasjonen, som glidelåser under armene for å bli kvitt varme eller et mykt fôr med rask fukttransport.
Vi bruker disse laboratorietestene som en veiledning, for å forstå hvor god pusteevne et stoff har. Vi vet uansett at komfort er subjektivt, og avhenger av plaggets design som en helhet.
Måling av pusteevne med MVTR
MVTR registrerer mengden fordampning gjennom en kvadratmeter stoff i en 24-timers periode.
Det finnes to typer MTVR-test: invertert kopp og stående kopp. Premisset er uansett det samme. De beregner endringen i vekt skapt av bevegelsen av fuktighet fra én side av stoffet til den andre.
Denne vektforskjellen beregnes etter testen, for å få en avlesning av overføringshastigheten av damp, målt i gram per kvadratmeter stoff i løpet av 24 timer. Dette beskriver hvor mye svette som passerer gjennom stoffet.
Hva skal jeg se etter?
Tallene kan variere mellom mindre enn 10 000 MVTR og opptil 40 000 MVTR.
Høy MVTR = Høy pusteevne
Lav MVTR = Lav pusteevne
Måling av pusteevne med RET
RET viser stoffets motstandsevne til fordamping.
I denne testen plasseres stoffet over en porøs metallplate. Platen varmes opp til en jevn temperatur på mellom 33 og 36 °C, og det kanaliseres vann inn til metallplaten for å simulere svetting.
Når vanndamp trenger igjennom stoffet, fører det til fordampende varmetap. Mengden energi som trengs for å holde platen i en konstant temperatur, brukes for å ekstrapolere en RET-verdi.
Hva skal jeg se etter?
Jo bedre pusteevnen er, desto lavere er RET-verdien.
Høy RET = Lav pusteevne
Lav RET = Høy pusteevne
Det var det. En verdensomseiling innen vanntett utstyr. Vi har tatt for oss vanntetthet, slitestyrke og pusteevne. Hvorfor de er viktige og hvordan vi tester dem.
Neste gang du kjøper vanntett utstyr fra Rab, se etter verdiene for hydrostatisk trykk, MVTR og RET. Nå som du vet hva de betyr, kan du bestemme hvilket utstyr som passer best for ditt neste eventyr.